Denne avhandlingen er skrevet i fagfeltet andrespraklaring og kaster lys over problematikken knyttet til tilegnelse og riktig distribusjon av pastedspreposisjoner i og pa hos polske norskinnlarere. Motivasjonen som star bak valget av sokespektret er mangfoldig, men stammer forst og fremst fra mine egne erfaringer med norsk som fremmedsprak og ulike undervisningssituasjoner der utfordringen ble synlig.
Tross tilsvarende preposisjoner i begge sprak, preges performanse i malspraket av feilforekomster av de nevnte preposisjonene i mest basiske spatiale sammenhenger. Selv om tilnarmingen i stor grad er preget av lokativiske ideer bak preposisjonens instans, en de tatt med en klype salt, og teoretiske rammer som ble valgt tillater andre faktorer som bidrar til riktig forstaelse av preposisjonens rolle i spatiale sammenhenger.
